Fjordingens historie

Fjordingen er den eldste hesterasen i Norge og er veldig lik den vikingene red i krig og lærte å pløye. I vikingetiden var fjordingen mindre, kraftigere og hadde kortere bein.
Den har som den eneste tamhest i verden beholdt fargene og avtegnene som hestene har hatt siden før vikingtiden, noe som skyldes lite innblanding fra andre raser.
Funn av beinrester fra tamhest i Norge er ca.3000 år gamle. En antar at forfedrene til fjordingen er kommet over de russiske steppene fra Asia.

Fjordhesten har fra gammel tid hatt sitt bruksområde i vestlandsbruket, alt fra åkerarbeid og høyonner til kløv og skysskjøring. Den har også vært mye brukt i skogen.
På 1700 tallet var det dårlige levevilkår for hester i Norge, fòrmangel førte til skrinne og dårlige hester. Unghester hadde dårlige muligheter til å utvikle seg, og ble små og svake.
Hoppene ble brukt i så hardt arbeid at de enten kastet føllet eller at de ikke ble bedekket i det hele tatt. Hingster ble i klart flertall, da disse ofte kunne arbeide hardt og lenge, og samtidig instinktivt tok seg av flokken, beskyttet mot rovdyr og sørget for å finne mat. Vallaker fantes nesten ikke på den tiden(vallak=kastrert hingst) og hoppene ble forsaket for arbeidssterke hingster.
På midten av 1800 tallet stod det fremdeles dårlig til med fjordhesten. De gode hingstene var i fåtall og hestene var ofte små og lite pene på grunn av tilfeldig drevet avl og tidligere dårlige levevilkår. I 1844 opprettet man et statsstutteri på Dovre for å forbedre fjordhesten, men da det kun ble avlet på ulsblakke (nesten hvitt hårlag) hester fikk man mange tilfeller med både albinoer og glassøyne. Hestene fra Dovre ble ikke populære.

I 1854 ble statsagronom Johan Lindequist ansatt for opplysning om fremdrift i jordbruket. Han fikk stor betydning for hesteavlen, både på godt og vondt. Han kjøpte fire dølehingster som ble satt inn i fjordhestavlen. Han åpnet dermed for muligheten for blandingsavl i denne rasen som hadde holdt seg ensartet i mange hundre år.
Tekniske fremskritt gjorde at en i stadig større grad var ute etter en lettbygd, høy og rask hest, men samtidig en sterk type til å dra tungt utstyr. Dette ville statsagronomen oppnå med døleblod.
I 1875 kjøpte staten to fjordingshingster og senere noen flere, disse ble brukt i avl på den renrasede fjordingen noen steder på vestlandet av entusiaster som ikke ville se at en flott brukshest og kulturskatt skulle gå til grunne.
I 1892 ble hingsten Rimfakse kjøpt inn til Nordfjord fra Voss. Han var en flott hingst med rød farge, lys lang man og hale og et godt lynne. Han var på størrelse med en fjording, men innblandet døleblod hadde gitt ham raggete bein og en djup bred kropp.
Selv om det var mest døleblod i ham ble han populær som avlshingst og han gav gode avkom selv om de hadde litt dårlig lynne og trangstilte bakben.
Men i andre ledd ble Rimfakses svake sider forsterket, lynne ble verre og fargene stygge. Misnøyen bredte seg blant fjordhestfolket og stadig flere mente at blandingsavlen hadde en negativ innvirkning på fjordhesten.
På et møte i Innvik i 1907 ble fjordhestens fremtid sannsynligvis reddet. Nordfjordingene og Sunnmøringene tok saken i egne hender og rensket ut alle spor etter dølehestens inntreden. Det var en vanskelig jobb å få avlen på rett spor igjen, men ved å bruke hingster som stod bortgjemt på gårder greide man å bygge opp en god og bred fjordhest uten betydelig innavl.
Fjordhesten er oppbygd på disse tre linjene i avlen: -Njållinja fra hingsten Njål (nr.166), Kårelinja fra hingsten Kåre (nr.189), og Baronlinja fra hingsten Baron (nr.193).
Njål og Baron stammer fra samme hingst- Gange Rolv I (nr.42) som var født i 1874.

Njål er stamfaren til alle nålevende fjordinger verden over. Han ble født i 1891 i Sogn og Fjordane. Han var en god brukshest med et godt lynne, noe han førte videre til avkommene sine. Han fikk en lungesykdom og måtte avlives i 1910, 19 år gammel.
En litt mørkere flekk på kjaken skulle være særmerke for slekta til Gange Rolv og Njål. Dette ble sett på som et bevis for en ekte fjording, og et adelsmerke for den flotte slekta.

Etter teknologiens inntog i jordbruket, ble rasen avlet stor og tung for å konkurrere om det tunge trekkarbeidet. Styrke, både fysisk og psykisk ble hovedmålet. Avlen ble etter hvert lagt om til bruk i lettere jordbruk, kløv og skysskjøring. I dag ønsker man stort sett fjordingen til hobbyhest og det er derfor de seneste år avlet frem en lettere type som er høystilt og langbeint.

Fjordingen har særegne farger og tegn:

Tegn:
Midtstol: Den mørke stripen i midten av manen
Ål: Stripa langs midten av ryggen
Halefjør: Det mørke midtpartiet i halen
Sebrastriper: Mørke tverrgående striper på beina
Grep: Mørk stripe over manken
Njålsmerke: Liten, mørk brun eller svart flekk i hårlaget på kjeven.
Mørke øretipper: Svært mange fjordinger har mørke øretipper.

Grå:
Fra helt lys til mørkere grått hårlag, ofte med mørkt muleparti.
Svart midtstol
Svart og hvit lugg, hale og hovskjegg. Svart ål.
Raudblakk:
Rødgyllent hårlag som kan variere fra lys til mørk rødlig.
Lys eller mørk rødlig midtstol
Lys rødlig mot hvit lugg, hale og hovskjegg
Brun ål
Ulsblakk:
Tilnærmet hvitt hårlag
Svart eller mørk grå midtstol
Svart eller mørk grå og hvit lugg, hale og hovskjegg.
Brunblakk:
Hårlaget kan variere fra svært lys til mørk gyllenbrun.
Svart eller mørk brun midtstol
Svart/mørk brun og hvit lugg
Brun ål
Gulblakk:
Kremgult mot gulaktig hårlag
Lys eller gulaktig midtstol
Lys mot hvit lugg, hale og hovskjegg
Lys brunlig ål

Det er ikke bare i Norge fjordingen er en populær hest, den finnes i de fleste Europeiske land og i Amerika er den en høyt skattet hest.

Fra vårt område er hingsten Håkon Jarl mest kjent i historien, han var født i Molde i 1913 hos Magnar Fuglset og fikk 2.premie på utstilling 4 år gammel i 1917.

De senere år har avlen gått ned i Norge, dette fordi det er blitt vanskeligere å selge unghester.
En del hingster blir også eksportert til utlandet.

Fjordingen er en hest som egner seg til det meste, og blir brukt både som arbeidshest, kjørehest, ridehest og terapihest.

Hvert år arrangeres det Fjordhest NM, hvor en konkurrerer i sprang, dressur og kjøring.
Det er også årlige hingsteutstillinger som det var tidligere.
Det finnes tre norske raser, Fjording, Nordlandshest og Døl, men en kan vel si at Fjordingen er vår nasjonalhest!